Nytt
Vil auke CO2-avgifta for å få havvindsatsing
Zero meiner staten bør auke CO2-avgifta med 100 kroner per tonn for å få fart på satsinga på havvind for oljeselskapa.
07.11.2019
- Ein auke på 100 kroner per tonn vil gi staten ein millliard ekstra kroner. Desse midlane kan øyremerkast til utbygging av fornybar energi.
Dette sa energirådgivar Tone Svendsen Endal i miljøstiftinga Zero under Zerokonferansen i Oslo onsdag.
Ho presenterte Zero sine planar for å få ein kraftig auke i satsinga på norsk havvind.
Zero meiner at staten bør setje seg som ambisjon å utvikle 1 Gigawatt havvind i 2025 og 3 Gigawatt i 2030.
- I tillegg skaper dette norske arbeidsplassar og byggjer opp ein stor norsk eksportindustri.
Ho meinte at regjeringa burde setje seg klare mål.
- Oljenæringa bør brukast som brekkstang for å få prisane ned på flytande havvind.
- Staten bør opne fleire område, og tilby fastpris på straum ved at den som har lavaste prisen også får tilslaget.
Ho meinte at Norge hadde alle mulegheiter til å ta ei global leiarrolle internasjonalt.
- Men det hastar. Om vi skal lukkast, må det gjerast no.
- Vi har ikkje behov for denne krafta i Norge, og det er dermed ikkje aktuelt å auke prisen på dagens kraft ved å subsidiere utbygginga av havvind.
Ho sa at marknaden er internasjonalt.
- Her kan Norge bidra, men vi er også opptatt av å verne om fiskeriinteressene. Det er også ei viktig næring for Norge.
- Det er viktig å forstå for alle at dette skjer no.
Ho viste til at prisane er kraftig på veg ned, samstundes som konstruksjonane vert stadig større.
- Vi snakkar no om vindturbinar med høgde som Eiffeltårnet.
Onsum viste til at dei store konstruksjonane gav betre økonomi per eining, men samstundes førde til at dei ikkje kunne plasserast kvar som helst.
Ho meinte at for å lukkast internasjonalt, var det viktig at selskapa hadde ein heimemarknad i Norge.
- Avhengig av nasjonale mål kan vi både få ein spennande heimemarknad og ein stor norsk eksportindustri.
Dette sa energirådgivar Tone Svendsen Endal i miljøstiftinga Zero under Zerokonferansen i Oslo onsdag.
Ho presenterte Zero sine planar for å få ein kraftig auke i satsinga på norsk havvind.
Zero meiner at staten bør setje seg som ambisjon å utvikle 1 Gigawatt havvind i 2025 og 3 Gigawatt i 2030.
Oljenæringa som brekkstang
Svendsen Endal meinte at Norge burde bidra til ei storsatsing på havvind for å gi Europa meir miljøvenleg energi.- I tillegg skaper dette norske arbeidsplassar og byggjer opp ein stor norsk eksportindustri.
Ho meinte at regjeringa burde setje seg klare mål.
- Oljenæringa bør brukast som brekkstang for å få prisane ned på flytande havvind.
- Staten bør opne fleire område, og tilby fastpris på straum ved at den som har lavaste prisen også får tilslaget.
Ho meinte at Norge hadde alle mulegheiter til å ta ei global leiarrolle internasjonalt.
- Men det hastar. Om vi skal lukkast, må det gjerast no.
Vil ikkje subsidiere
Liv Lønnum, statssekretær i olje- og energidepartementet, fastslo at det ikkje er aktuelt å subsidiere ei slik satsing.- Vi har ikkje behov for denne krafta i Norge, og det er dermed ikkje aktuelt å auke prisen på dagens kraft ved å subsidiere utbygginga av havvind.
Ho sa at marknaden er internasjonalt.
- Her kan Norge bidra, men vi er også opptatt av å verne om fiskeriinteressene. Det er også ei viktig næring for Norge.
- Dette skjer no
Astrid Onsum, sjef for havvind i Aker Solutions, sa at selskapet allereie er involvert i store prosjekt, blant anna to store prosjekt i Nord-California og Sør-Korea, i tillegg til mindre prosjekt i Skotland og Portugal.- Det er viktig å forstå for alle at dette skjer no.
Ho viste til at prisane er kraftig på veg ned, samstundes som konstruksjonane vert stadig større.
- Vi snakkar no om vindturbinar med høgde som Eiffeltårnet.
Onsum viste til at dei store konstruksjonane gav betre økonomi per eining, men samstundes førde til at dei ikkje kunne plasserast kvar som helst.
Ho meinte at for å lukkast internasjonalt, var det viktig at selskapa hadde ein heimemarknad i Norge.
- Avhengig av nasjonale mål kan vi både få ein spennande heimemarknad og ein stor norsk eksportindustri.
Vi snakkar no om vindturbinar med høgde som Eiffeltårnet
Publisert: 07.11.2019 08:55
Sist oppdatert: 10.02.2021 14:44