– Vi har funnet ut at variasjoner i torskebestanden henger sammen med temperaturen i vannet som strømmer nordover fra Atlanterhavet, sier Marius Årthun
Oseanografen har ledet en ny studie som forutsier utviklingen av torskebestanden i Barentshavet frem mot 2024.
– Tanken er at på samme måte som man varslet været, kan vi varsle hvordan torskebestanden vil bli, sier Årthun.

Dårligere kår

Ved å måle temperaturendringene i havet sør for Norge, kan forskerne si noe om hvor mye torsk det blir.
Etter noen år med varmere vann enn normalt, er det nå grunn til å vente en periode med kaldere vann. Det gir dårligere kår for torsken og mindre bestand, forklarer Årthun.

Studien er gjort av Bjerknessenteret, UiB, Havforskningsinstituttet og et tysk institutt.
De siste årene har den økonomisk viktige torskebestanden vært i svært godt behold, og kvotene har ligget på et rekordhøyt nivå.

Rekordhøye kvoter

Toppen ble nådd i 2013, da det kunne fiskes rundt 1 million tonn.
Rekordkvotene skyldes i hovedsak sterke årsklasser fra 2004 og 2005.
Årsklassene etter dette er svakere, og det går nå mot en naturlig nedgang i bestanden, ifølge Havforskningsinstituttet.
– De siste tre-fire årene har bestanden gått nedover til et mer normalt nivå, men vi tror ikke at den blir veldig lav, sier Bjarte Bogstad, som er bestandsansvarlig for torsk i Barentshavet ved Havforskningsinstituttet og medforfatter på den nye studien.
Det har vært godt med skrei i Barentshavet de siste årene, og mange eldre og store individer i bestanden. I 2016 ble det satt ny kaffetorskrekord med hele 489 kaffetorsker.
Begrepet kaffetorsk ble innført av Lofotposten, som gir en kilo kaffe til den som dokumenterer en fangst av skrei på over 30 kilo.

Anbefaler mindre torskekvote

2018 ligger an til å bli , og spesielt rignotflåten og torsketrålflåten.
Men når torskebestanden nå er på retur, anbefalte det internasjonale havforskningsrådet ICES å kutte kvoten med 13 prosent fra 2018. Den norsk-russiske fiskerikommisjonen fastsatte i oktober 2018 kvoten for 2019 til 725.000 tonn, som er en nedgang på 6,5 prosent fra 2018.
Reduserte torske- og markellkvoter, stigende rente og bunkerskostnader gjør at 2019 kan bli et litt svakere år, men det er fremdeles en næring som har gode tider, ifølge Olav Øvrelid, ansvarlig for fiskerisektoren og maritim industri i Sparebanken1 SMN.

Forskerne bak torskevarselet håper det kan bli et nyttig tilskudd for å vurdere bestandsutviklingen framover i tid.

Ser syv år fremover

Mens bestandsprognosene som brukes i dag når fiskekvotene skal fastsettes kun går ett til tre år fremover, strekker torskevarselet seg syv år frem i tid.
– Vi har lenge vært klar over sammenhengen mellom temperatur og bestand. Men denne studien har gitt oss en lengre tidshorisont enn vi har hatt tidligere, og vil være matnyttig når det gjelder bestandsutvikling, selv om fisket er den viktigste faktoren som påvirker bestandsutviklingen, sier Bogstad.
Forskerne har kvalitetssikret studien ved å se på registrerte temperaturendringer og størrelse på torskebestanden 60 år tilbake i tid.
– Det viser at modellen vår stemmer overens med størrelsen på bestanden, sier Årthun.