Regjeringens , den såkalte KS2-gjennomgangen, kom ut i mai.
Det er ikke lystig lesning for tilhengerne av at vi skal få verdens største skipstunnell i Nordfjord (se detaljer i faktaboksen under),
Forventet nytte av Stad skipstunnel er redusert med over én milliard kroner – over 60 prosent – siden regjeringens konseptvalg i februar 2015 (KS 1).

Det skriver Atkins Norge, som har gjennomført undersøkelsen for regjeringen.
Dermed kommer de til en lignende konklusjon som .

– Ikke lønnsom

En av grunnene til at Atkins mener nytten av tunnelen blir så mye mindre enn det som ble lagt til grunn for regjeringens konseptvalg i 2015, er hurtigbåttrafikken.

Nytte av en hurtigbåt var den største nyttevirkningen som ble lagt til grunn i KS 1.
Siden dagens hurtigbåter ikke kan kryss Stadhavet, kan for eksempel ikke hurtigbåten nordover fra Bergen gå lenger enn til Selje i Nordfjord.
Med Stad skipstunnel var ønsket å få
I KS2-rapporten tar en ikke for god fisk at det vil skje.
«Det er ikke sannsynliggjort at en hurtigbåtforbindelse vil realiseres som en direkte følge av skipstunnelen, og nye analyser viser at denne uansett ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsom», står det i rapporten.

– Tunnel gir økt sannsynlighet for grunnstøting

At annet argument for skipstunnel, har vært sikkerhet.
Det beryktede Stadhavet har vært . De siste tiårene har imidlertid ulykkesfrekvensen vært svært lav, både som følge av at varslingssystemene for vær er blitt bedre, og at fartøyene er blitt større og bedre.
«Oppdaterte analyser viser at Stad skipstunnel ikke vil bidra til like stor reduksjon i antall dødsfall og personskader som tidligere. (…) Dessuten gir skipstunnelen noe økt risiko for grunnstøting», skriver Atkins Norge i rapporten.

Verdien redusert med 1,1 milliarder

Kortere reisetid har også blitt brukt som argument.
«Ventetidsgevinster, som følge av mindre venting i dårlig vær, har gått opp siden KS 1, samtidig som reisetidsgevinstene har gått ned. Totalt er beregnede tidsgevinster omtrent uendret siden KS 1.»
Kost- og nytteanalysene avviker også betydelig fra beregningene som var gjort i 2015.
Verdien av nytten av Stad skipstunnel er redusert fra 1,8 milliarder kroner til 0,7 milliarder kroner.
«Vår usikkerhetsanalyse av investeringskostnadene viser forventede totale kostnader på 3,8 mrd. kroner, opp fra 3,2 mrd. kroner i KS 1. Dette gjør at prosjektets netto nytte er forverret», skriver de i rapporten.

– Ikke spikeren i kisten

I følge KS2-rapporten vil hvert skip igjennom tunnelen koste samfunnet 26.000 kroner i 40 år.
Teknisk ukeblad skriver at de forutsetter 10-12 skip per dag. Tunnelen er dimensjonert for 100 passeringer i døgnet.
Atkins Norge og Oslo Economics mener tunnelen vil koste 3,8 milliarder koner, målt i dagens kroneverdi. I stedet for å bruke 75 års analyseperiode, bruker økonomene 40 år.
Prosjektleder Terje Andreassen i Kystverket tror ikke KS2-rapporten er kisten i spikeren for prosjektet, skriver .
– Det er vanskelig å regne ut samfunnsmessig nytte ettersom vi mangler sammenligningsgrunnlag og mye grunnlagsdata som trenges for å beregne nytteverdi. Hva er gevinsten av å unngå en ulykke og hvilken ny type trafikk kan en tunnel tiltrekke seg? Tallene har vi ikke, sier Andreassen til avisen.

Slakter rapporten

Styringsgruppa for Stad skipstunnel mener at den siste kvalitetssikringen (KS2) av Stad skipstunnel er en svartmaling av prosjektet og har store mangler.
– Konsulentene har lagt til grunn et verst tenkelig scenario for kostandene og lagt på alle mulige usikkerhetsmarginer, skriver Randi Humborstad i Måløy Vekst i et innlegg hos .
– I tillegg har de utelatt viktige nytteverdier for samfunnet generelt og næringslivet spesielt. Positive effekter som verdien av overført trafikk fra veg til sjø, trygghet, verdiøkning i fiskerinæringen, næringseffekter som resultat av bedre kommunikasjon (hurtigbåtforbindelse) og økt utenlandsk turisme er ikke prissatt eller nevnt i det hele tatt.