Smaabedrifter faar ikke ta del i honningkrukke paa 500 mrd
ÅLESUND: - Det er kritisk for mange småbedrifter at de ikke finner kontrakter fordi terskelverdi er synonymt med kunngjøring i Doffin, som har vært grunnpilaren i norsk anskaffelsesrett. Hvis kontrakter ikke kunngjøres der, finner småbedriftene de ikke, sier Arnhild Dordi Gjønnes, advokat i NHO. 
Nytt

Småbedrifter får ikke ta del i honningkrukke på 500 mrd.

Hevingen av terskelverdien i utlysning av offentlige anskaffelser rammer lokale og mindre tilbydere som ikke lenger får konkurrere. - Svært problematisk, mener NHOs ekspert på området. 

Kristin Vidhammer
24.04.2018
Arnhild Dordi Gjønnes er advokat og NHOs ekspert på offentlige anskaffelser. Tirsdag var hun i Ålesund og holdt foredrag for lokale bedrifter og innkjøpere.
Hevingen av terskelverdien fra tidligere 500.000 kroner til 1,1 millioner kroner i 2017 og siden 1,3 millioner kroner i 2018 for utlysning av offentlige kontrakter, gjør at det har kommet betydelig færre utlysninger av konkurranser. Dette er svært problematisk, mener Gjønnes.

Kontraktene lyses ikke lenger ut i Doffin

- Det er kritisk for mange småbedrifter at de ikke finner kontrakter fordi terskelverdi er synonymt med kunngjøring i Doffin, som har vært grunnpilaren i norsk anskaffelsesrett. Hvis kontrakter ikke kunngjøres der, finner småbedriftene de ikke.
Mens større bedrifter gjerne har både et salgsapparat, juridisk avdeling og kjent merkevare, som gjør det lettere å skaffe kontrakter, har småbedrifter og gründere ikke dette.
- Det er ei honningkrukke på 500 milliarder kroner i kontrakter som blir utlyst av det offentlige hvert år, som alle burde hatt tilgang til. Hvis regjeringen ønsker flere jobber, må de enten senke terskelverdien igjen eller lage et "lille Doffin" med krav om utlysning av mindre kontrakter. Det er kunngjøring som må til for småbedriftene, understreker hun.

Kunngjøring sikrer mer åpenhet

Kunngjøring av kontrakter har også sikret åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet, som også bidrar til mindre korrupsjon og færre vennetjenester.
- Flere må få være med å konkurrere. Tall fra i høst viste at det var nærmere 20 prosent færre utlysninger enn tidligere dessverre.
Det er også en utvikling der mange oppdragsgivere lyser ut større, landsdekkende kontrakter.
- Dette er selvfølgelig en utfordring både for små bedrifter og konkurransen generelt, sier hun.
Hun mener også at det er en utfordring av de offentlige oppdragsgiverne legger altfor stor vekt på pris.
- Da får man gjerne ikke den kvaliteten som det bør vær og man får mindre rom for å ta miljøhensyn etc.

Nytt krav om bruk av lærlinger

En annen regelendring som er kommet, som NHO har ønsket, er lærlingklausul i offentlige anbud. Det er nå plikt til å stille krav om bruk av lærlinger ved offentlige anskaffelser innen tjenester og bygg og anlegg m.m. Dette er viktig for å øke antall læreplasser og sikre fremtidig rekruttering til næringer.
- Denne klausulen er et stort pluss både for leverandører og politikerne. I tillegg til å sikre tilstrekkelig antall med fag- og svennebrev framover, er det også et bidrag til å motvirke økonomisk kriminalitet ved å kreve lærlinger hos leverandør eller underleverandør, sier Gjønnes.
Leverandørene i henhold til denne forskrifta skal være tilknyttet en lærlingeordning, og der kravet er at lærlinger skal delta i arbeidet med å oppfylle kontrakta.
- Det er nå viktig at leverandørene faktisk passer på at oppdragsgivere faktisk setter dette kravet, påpeker hun.

Må sikre god kompetanse hos innkjøperne

Karl Inge Rekdal er leder av NHOs SMB-forum. Også han mener det er mye å hente på å sikre nok kompetanse om det offentlige regelverket, blant annet hos innkjøperne.
- Jeg mener det er viktig at man sikrer at de offentlige innkjøperne har nok kompetanse om det offentlige anskaffelsesregelverket. Det er her man først og fremst må begynne, sier han.
En annen regelendring som er kommet, som NHO har ønsket, er lærlingklausul i offentlige anbud

Publisert: 24.04.2018 16:00

Sist oppdatert: 10.02.2021 14:21