– Undersøkelsene våre har ofte vist at ulykker kunne vært unngått med bedre risikokontroll og sikkerhetsstyring. Derfor har vi flere ganger etterlyst tydeligere krav for de fartøygruppene som ikke er underlagt dagens forskrifter, sier havariinspektør Håvard Magnus Bentsen i Statens havarikommisjon for transport (SHT)
I Norge utgjør dette over 7500 registrerte fartøy.
Kommisjonen har ansvar for å granske de mest alvorlige sjøulykkene på norske skip, og når utenlandske skip forulykker i norske farvann. Kartleggingene av skipsulykker skal forebygge at nye skjer igjen.
I løpet av de åtte årene siden sjøfartsavdelingen ved havarikommisjonen ble etablert, har inspektørene pekt på forbedringer som kan gjøres.

Unødvendige ulykker

– På mange fartøy hvor ulykkene inntreffer, er ikke risikoen vurdert i forkant av operasjoner om bord. Med en god risikovurdering på forhånd kunne ulykken ofte vært unngått.
Bentsen mener at det på de mindre lasteskipene og fiskefartøyene rett og slett har manglet et tydelig regelverk, og at selv kortfattede arbeidsbeskrivelser og enkle sjekklister kan bidra til økt sikkerhet.
– Gode risikovurderinger og tydelige instrukser kan hindre uønskede hendelser. Dersom uhellet først er ute, kan beredskapsplaner og nødprosedyrer begrense konsekvenser og skadeomfang.
Under Sjøfartsdirektoratets sjøsikkerhetskonferanse i dag snakker Bentsen om problemstillingen. Han er glad for at nye regler nå er i anmarsj for fartøy under 500 bruttotonn.
– Jobben vår er å undersøke enkeltulykker. Etter at hendelsesforløpet er kartlagt, prøver vi å avdekke medvirkende faktorer og eventuelt utarbeide sikkerhetsråd som kan bidra til å unngå at det skjer igjen. Vi er glad for at det møysommelige arbeidet vi har gjort ved ulykkesgransking har bidratt til at nye krav nå er på vei.

Tydeliggjøre krav

Sjøfartsdirektoratet vil ha krav om at mindre fartøy som fiskefartøy og lasteskip under 500 bruttotonn får systemer for sikkerhetsstyring på plass etter nyttår.
– Vi har sendt ut 10 punkt på høring for å bedre sikkerhetsstyringen om bord. Målet er egentlig å tydeliggjøre hva som ligger i eksisterende krav i skipssikkerhetsloven, slik at det blir lettere å forbedre forholdene. Det håper vi gir utslag i ulykkesstatistikken, sier seniorrådgiver Torben Vik i Sjøfartsdirektoratet.
Han tror mange har en oppfattelse av at dette blir mer komplisert enn det er. Derfor har Sjøfartsdirektoratet hatt tett dialog med næringen i forkant for at høringsforslaget ikke skal by på overraskelser.

Feiltolker omfanget

– Mange har et bilde av sikkerhetsstyring som er farget av standarden i oljebransjen. Men slike regler blir helt feil på en liten sjark. Med de nye kravene vil vi rett og slett gjøre det enkelt å ferdes tryggere på sjøen. Det er ikke meningen å lage systemer som skal settes i hylla, men systemer som kan brukes om bord.

Går høringsforslaget gjennom vil nye krav tre i kraft allerede fra 1. januar neste år. Men Sjøfartsdirektoratet vil ikke kreve at systemene er implementert før neste sommer. Foreløpig har sanksjonsmuligheter ikke vært diskutert, hovedfokuset har vært på innfasingen.
– Vi gir ut en sjekkliste på det vi vil kontrollere. Den kan brukes som en veiledning og viser hva vi vil ha fokus på. Først etter 1. juli vil det bli kontroller for å se om systemene er på plass, sier Vik.