I forrige uke brøt det ut streik på norsk sokkel da fagforeningen Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund . Natt til mandag . Nå er 1550 arbeidere på 28 installasjoner i streik.
Etter bruddet natt til 10. juli har det ikke vært dialog mellom partene, og situasjonen synes helt fastlåst.

– Alvorlig motangrep

Ifølge forhandlingsleder Jakob Korsgaard vil Rederiforbundet vurdere å gå til lockout for å presse Safe. Det vil eskalere konflikten ytterligere.
– Lockout er et lovlig virkemiddel for arbeidsgiver som svar på arbeidstakernes streikeuttak. Bruk av dette virkemiddelet vil ha til hensikt å legge makismalt press på motparten i konflikten. På samme måte som streikevåpenet er lockout et svært alvorlig motangrep. Bruk av et slikt virkemiddel vurderer vi naturligvis fortløpende, .

Roy Aleksandersen, første nestleder i Safe, er ordknapp om muligheten for en slik utvikling.
– Hvilken strategi Rederiforbundet ønsker å benytte, får være opp til dem. Men en lockout vil ikke løse utfordringene partene her står overfor, sier Aleksandersen.

Forrige lockout i 2004

Ved en lockout stenger arbeidsgiver ute ansatte som ikke er i streik fra arbeidsplassen. Det er kun ansatte organisert i det streikende forbundet, men som ikke er tatt ut i streik, som kan stenges ute.
– På den måten eskaleres konflikten. Hensikten er å presse fram en løsning. Lockout er et sjeldent fenomen her til lands, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard.

Ifølge Nergaard er det bare to ganger på 2000-tallet iverksatt lockout i Norge, begge tilfellene i 2004. Den ene konflikten var i grossistbransjen, og den andre i riggnæringen, der også dagens kamp pågår.Riggkonflikten i 2004 varte i nesten fem måneder, fra midten av juni til 8. november.
– Det er en av de lengste arbeidskonfliktene av en viss betydning vi har hatt, sier Nergaard.

Tvungen lønnsnemnd

Også i 2012 ble det sendt ut offisielt lockout-varsel på norsk sokkel. Den gang var operatørselskapene rammet av konflikten, og de direkte økonomiske konsekvensene kunne bli store på grunn av stans i olje- og gassproduksjonen. Dermed ble konflikten avsluttet med tvungen lønnsnemnd før lockouten ble satt i gang.

Ifølge Nergaard er hensikten med en lockout, eller varsel om en slik, ofte å presse fram en tvungen lønnsnemnd.
– Det er ikke alltid arbeidsgiverne innrømmer det, men dette er en typisk motivasjon bak å gå til et slikt skritt. Det kan imidlertid være et sjansespill, for myndighetene ser ikke nødvendigvis så alvorlig på saken at det blir lønnsnemnd.
Tvungen lønnsnemnd er et tiltak regjering og storting kan sette i verk for å tvinge fram en avslutning på en arbeidskonflikt. Det skjer kun dersom det er fare for liv, helse og sikkerhet, eller at konflikten truer helt vitale samfunnsinteresser.

– Partenes ansvar

Foreløpig er det lite som tyder på at myndighetene vil gripe inn i den pågående striden.
– Det er partene i avtalen som har ansvar for konflikten, og det er partene som har ansvar for å løse saken, uttaler statssekretær Christl Kvam (H) i Arbeids- og sosialdepartementet.
Carl Petter Martinsen er mekler i konflikten. Han kommer ikke til å foreta seg noe aktivt for å føre partene sammen, selv om konflikten ble trappet opp natt til mandag.
– I utgangspunktet er det ikke noen planer om et initiativ fra min side. Jeg holder kontakten med partene, og der saken står nå, er det ikke grunnlag for at jeg skal foreta meg noe. Det kan det bli om partene gir uttrykk for at det finnes grunnlag for å gå tilbake til forhandlingsbordet, sier Martinsen.