Nesvik skal diskutere fiskeeksport
NYE MARKEDER: Brødrene Sperre, der dette bildet er tatt, er en av bedriftene som måtte finne nye markeder da Russland sluttet å importere norsk sjømat i 2014. Det lyktes bedriften med, men sjømatanalytiker Finn-Arne Egeness mener eksportverdien av norsk sjømat ville vært høyere om Russland fortsatt hadde åpne grenser. 
Nytt

Nesvik skal diskutere fiskeeksport

Fiskeriminister Harald Tom Nesvik skal ta opp vanskene for norsk fiskeeksport når han møtet sin russiske kollega i Ålesund i morgon.

16.10.2018
Dei to skal møtes for omvisning og diskusjonaer på akvariet i Ålesund onsdag ettermiddag, og det russiske importforbudet blir ett av temaene som skal tas opp, bekrefter Nærings- og fiskerdepartementet.
Før Russland stoppet importen av norsk fisk i august 2014 var landet Norges tredje største eksportmarked for fisk.
- Det er ingen tvil om at eksportverdien av norsk sjømat hadde vært høyere i dag dersom det russiske markedet hadde vært tilgjengelig, sier sjømatanalytiker Finn-Arne Egeness i Nordea.
I 2014 var Russland den femte største importøren av norsk fisk i følge Nærings- og fiskeridepartementet, selv om landet satte stopp for importen allerede på ettersommeren. Russland importerte for 3,4 milliarder kroner i 2014, men så ble det stopp.

Svar på sanksjoner

Det russiske importforbudet i 2014 kom som er svar på at Vesten hadde innført sanksjoner mot Russland etter at Russland hadde annektert Krimhalvøya i Ukraina.
Da importforbudet kom fryktet mange dramatiske konsekvenser for fiskerinæringen, men eksportørene fant raskt nye markeder, i følge Egeness.
Det gjorde at konsekvensen samlet sett ble en svakere inntektsvekst enn det eller ville blitt, og ikke en inntektsnedgang som fryktet.
Egeness viser til at ørretprisen falt 13 prosent i løpet av første halvår i 2015 og han anslår at lakseprisen i dag hadde vært et par kroner høyere pr. kilo om Russland hadde fortsatt å importe laks fra Norge.

Verst for sildefiskerne

Det er sildefiskerne som har fått den verste smellen etter Egeness sin vurdering, selv om smellen først kom i fjor.
- Det store prisfallet kom først i 2017 når kvotene på norsk vårgytende sild økte. Silda ble priset som et billig protein i verdensmarkedet på et mye lavere kvotenivå enn normalt, fordi det store russiske markedet – som kunne ta store mengder sild med en liten prisnedgang – ikke lenger var tilgjengelig. Situasjonen ble ekstra krevende på grunn av en svak økonomi og sosiale konflikter i Ukraina, sier han.

Viktigere enn Kina

Tidligere i år publiserte Norges Sjømatråd en analyse som konkluderte med at en gjenåpning av markedet i Russland vil gi en mye større effekt enn full åpning av det kinesiske markedet. Norges Sjømatråd arbeider for å fremme norsk sjømateksport.
- Vi ser at en åpningen av Russland vil ha dobbelt så stor effekt på gjennomsnittlig norsk laksepris i 2018, som en full åpning i Kina vil ha. Dette til tross for at en Russland-åpning i modellen er forutsatt først i august 2018. Årsaken er at Russland tradisjonelt har vært et større og viktigere marked for norsk laks og tok mellom 8-10 prosent av volumet av laks fra Norge før importstoppen, sa direktør for markedsinnsikt og markedsadgang, Asbjørn Warvik Rørtveit, i en pressemelding i forbindelse med publiseringen av analysen.

Publisert: 16.10.2018 11:05

Sist oppdatert: 10.02.2021 14:26