Nei til ressursrenteskatt kan gjere vondt verre
JA TIL RESSURSRENTESKATT: Alternativet til ein moderat skatt på gevinsten ved å hauste fiskeriressursane kan bli verre for fiskerinæringa, trur Kathrine Tveiterås ved Universitet i Tromsø.
Nytt

Nei til ressursrenteskatt kan gjere vondt verre

Skatt på ressursrente kan dempe kostnadsgaloppen for fiskekvotar og hindre eit kostbart politisk tilbakeslag for fiskerinæringa.

08.12.2018
Det er vurderinga til dekan Kathrine Tveiterås ved Universitetet i Tromsø, ein av innleiarane til debatt om ressursrente-skattlegging, på Fiskebåt Vest sitt årsmøte i går, fredag 7. desember.
Ressursrente-skatt er ein ekstra skatt på gevinsten av å hauste felleseigde naturressursar. Olje- og kraftbransjen har slik skatt, og i samband med det politiske arbeidet med å utarbeid eit nytt regelverk for fordeling av fiskekvotar er det ein diskusjon om ressursrenteskattlegging også for fiskeria.
Fiskerimininister Harald Tom Nesvik skal legge fram ei Stortingsmelding om kvotepolitikken i løpet av våren.

Moderat form

Tveiterås er for at ressurrenteskatt blir innført.
- Eg meiner det. I ei moderat form, seier ho.
Tveiterås trur skatten kan kome allereie i samband med behandlinga av den komande Stortingsmeldinga. Det treng ikkje bli eit vedtak som betyr at skatten kjem med ein gang, men det kan vere eit vedtak som fastset kriteria som utløyser skatt - og så kjem skattlegginga når lønsemda blir god nok.
Dei to hovudargumentet hennar for ein slik skatt er at ho ventar at ei slik skattleggig kan bidra til å stoppe veksten i prisen på fiskekvotar, ein vekst som gjer det stadig meir kapitalkrevande å kome inn i fiske og å overta fiskebåtreiarlag ved generasjonskifte.
Utan ei slik skattlegging fryktar ho og stadi stigande lønsemd i fiskeflåten kan utløyse eit politisk tilbakeslag mot næringa, som kan koste aktørane meir enn om ein moderat ressursrenteskatt blir innført no.
Som døme på eit slikt politisk tilbakeslag mot fiskebåtreiarane brukar ho Volstad-saka som døme. Den enda med at fiskebåtreiar Eivind Volstad tapte knepent i Høgsterett etter at Stortinget hadde omgjort eit vedtak som gav fiskerbåtreiarar rett til å slå samen kvoter på færre farty, og behalde kvotene for alltid.

Gir fanden veslefingeren

Mons A. Paulsen, leiar for bransjegruppe fiskeri- og havbruk i advokatfirmaet Thommessen, trur debatt om ressursrente ikkje er til å unngå, og at den vil forsterkast etterkvart som det blir færre og færre fiskarar.
Men fiskerinæringa har ikkje ei lønsemd som gjer det rett å snakke om ein ekstraordinær forteneste som gir grunnlag for ressurrenteskatt i dag, og har berre såvidt hatt det i to år, 2010 og 2011, sa han på årsmøtet.
Om målet er ei næring med maksimal forteneste og maksimal skattlegging må det ei stor omlegging av fiskeripolitikken til, med langt færre folk og farty enn i dag. Det er ei omlegging Paulsen ikkje trur det er politisk ønskje om, og han åtvarar mot å seie ja til ressursrenteskatt, også i ei moderat form. Det er som å gi fanden veslefingeren.
-Eg trur ikkje skattar som er mjuke i begynnelsen held fram med å vere mjuke, seier Paulsen.

Legg att pengar lokalt

Fiskebåtreiar og investor Agnar Lyng i Vågsøy var den tredje av innleiarane i ressursrentedebatten.
Han fryktar at ein ressurserenteskatt vil tappe lokalsamfunn for kapital som fiskebåtreiarlaga i dag legg att i lokalsamfunne, og viste mellom anna til at han eige Babord Group også er aksjonær i skipsverft i Vågsøy, og at Ervikgruppen er grunnlaget for eit rekkje andre bedrifter og verksemder på Stadlandet.
Eg trur ikkje skattar som er mjuke i begynnelsen held fram med å vere mjuke

Publisert: 08.12.2018 06:00

Sist oppdatert: 10.02.2021 14:29