- Det er vanlig at styremedlemmer og daglige ledere i aksjeselskaper tror man er inhabil oftere enn man faktisk er. I saker hvor forvaltningsloven gjelder, er man lett inhabil, men i aksjeloven skal det mye mer til før man er inhabil til å delta i behandlingen av en styresak. Det er en del rom for skjønn i denne bestemmelsen, sier advokat Ole-Reinhart Notø i Adviso.
Ifølge Notø, kjenner de færreste godt nok til inhabilitetsreglene i aksjeloven.
- Men de fleste opplever at det kan blinke noen gule lys. Jeg tror at man i for stor grad erklærer seg inhabil, selv om man ikke er det etter aksjeloven. Men dette er selvfølgelig bedre enn det motsatte, nemlig at man opptrer som habil når man faktisk er inhabil.
Ofte kan det også være vanskelig for styret og en tredjepart som er rammet, å oppdage at et styremedlem har opptrådt inhabilt.
Et brudd på inhabilitetsreglene kan få alvorlige konsekvenser i form at økonomisk og strafferettslig ansvar. I tillegg kan et brudd gi omdømmetap for selskapet og tap av tillit for både styret og selskapet både i forhold til aksjeeierne og omverdenen for øvrig.

Skal ikke lett kunne trekke seg fra styrebehandling

Som styremedlemmer plikter man å ta del i forvaltningen og utøve tilsyn med selskapet.
- Derfor skal man ikke enkelt bare kunne trekke seg fra den plikten man har til å delta i behandlingen av ei sak. Er du for eksempel ansattrepresentant i styret, kan du ikke bare trekke deg når en nedbemanning skal behandles fordi det er ubehagelig, sier Notø.
Spørsmål om styremedlemmer i aksjeselskaper er habile eller inhabile til å delta i behandlingen av styresaker, har aktualisert seg betydelig de siste årene.
- Blant annet ser vi at det har oppstått i flere sammenhenger innen offshoreservice-næringen, og der styremedlemmer har måtte melde seg ut av styrebehandling, sier han.

Sikre at et styremedlem ikke tar utenforliggende hensyn

Formålet med reglene knyttet til inhabilitet er å sikre at styret og styrets medlemmer ikke tar utenforliggende hensyn når man behandler og treffer avgjørelser i en styresak.
Et styremedlem skal derfor ikke delta i behandlingen av saker hvor styremedlemmet har en slik særinteresse i saken at det er en risiko for konflikt mellom denne og plikten vedkommende har til å ivareta selskapets interesser. Det er selskapsinteressene som går foran de personlige interessene.
Habilitetsreglene gjelder også daglig leder og observatører til styremøte.

Må ha tungtveiende særinteresser for å være inhabil

Styremedlemmet, eller deres nærstående, må ha en tungtveiende interesse av personlig eller økonomisk art (fordel eller ulempe) for at det skal foreligge en særinteresse som gir grunn for inhabilitet.
- Særinteressen må være fremtredende. Hvis et styremedlem har en særinteresse i en sak som ligger på siden av, utenfor eller i motstrid til selskapet, kan man nærme oss en habilitetssituasjon. Men det er ikke gitt at det er slik – man må nemlig vurdere hvor tungtveiende denne særinteressen er i forhold til plikten man har til å delta i styret, sier Notø.
Særinteressen må ha en styrke som gjør den egnet til å virke motiverende på styremedlemmets standpunkt i ei konkret sak.
- Her skal det gjerne ikke så mye til. Men styrken må vurderes opp mot risikoen for at styremedlemmet ikke vil ivareta de interessene vedkommende er satt til å ivareta i egenskap av styremedlem. Det blir en konkret vurdering av hvor viktig saken er for selskapet. Jo viktigere for selskapet, jo mindre skal til for å fastslå inhabilitet, understreker han.

Helt ordinære avtaler? - Ikke inhabil

Venner er ikke nærstående, det er bare ektefelle, foreldre og barn, samt selskap der styremedlemmet eier eller kontrollerer mer enn 50 prosent.
Dersom det er avgjørende for et selskap å inngå en kontrakt, og et styremedlem ønsker kontrakten til et annet selskap på grunn av vedkommende har interesser i dette selskapet, for eksempel gjennom styre- eller aksjepost, kan han eller hun være inhabil.
- Dersom et styremedlem er part i en avtale med selskapet, er det ikke tvil om at man har en fremtredende særinteresse i saken, og det skal normalt lite til for at man er inhabil. Men er det en forretningsmessig og helt ordinær avtale, er man ikke inhabil.

Ikke lette vurderinger

I slike saker må man vurdere interessemotsetninger mellom styremedlemmet og selskapet i de konkrete tilfellene, noe som ikke alltid er lett.
- Dersom det ikke er stor sak at avtalen blir etablert, er det ikke inhabilitet. Habilitet eller ikke har også med balanseforholdet mellom vedkommende styremedlem og selskapet å gjøre, og hvor åpent og kjent det er for de øvrige i styret at vedkommende kan ha en særinteresse.
Er man for eksempel medlem i et skogeierlag, og man skal diskutere priser og politikk mot skogeierlaget som gruppe i et styre, er ikke særinteressen til dette styremedlemmet sterk nok. Men var det derimot forhold som bare omfattet styremedlemmet, ville vedkommende normalt være inhabil.
Man må også vurdere hvor store verdier det er snakk om for både styremedlemmet og selskapet.
- Der saken representerer en stor verdi for styremedlemmet, men liten verdi for selskapet, skal det mye til for at man er inhabil selv om det er særinteresse. Selskapets interesser blir ikke vesentlig tilsidesatt. Er det motsatt, med betydelige konsekvenser for selskapet og også en stor verdi for styremedlemmet, vil man være inhabil. Da er det særinteresser som motiverer behandling i saken.

Åpenhet avdemper inhabilitet

Dersom styremedlemmet er åpen på at det er en særinteresse, er dette med på å avdempe en mulig inhabilitet.
- Da har styret mulighet for å vurdere og hensynta særinteressene konkret. Dersom det i saksforberedelsen til styremøtet er en ekstern forberedelse og utgreiing, skal det også mer til for at styremedlemmet er inhabil selv om vedkommende kan ha en særinteresse.
Aksjeloven har ingen regler om hvordan saksbehandlingen skal være når inhabilitetsspørsmål oppstår.
- Spørsmålet avgjøres ved alminnelig flertallsbeslutning og det skal protokolleres. Vedkommende bør «gå på gangen» under behandlingen av spørsmålet

Hva skjer dersom et styremedlem er inhabil og likevel deltar i styrebehandling av ei sak?

Dersom et styremedlem deltar i behandlingen av en sak der vedkommende skulle ha fratrådt saksbehandlingen på grunn av inhabilitet, kan dette behandles som en saksbehandlingsfeil.
- Ugyldighet i vedtaket forutsetter i alminnelighet at det inhabile styremedlemmets deltakelse har hatt betydning for styreavgjørelsen. I så tilfelle, kan vedtaket settes til side og anses som ikke vedtatt.
Har man eksempelvis inngått en avtale med tredjepart, og deltakelsen fra styremedlemmet har hatt betydning, kan man tenke seg at avtalen faller bort.
- Men dette vil kun gjelde dersom tredjeparten er kjent med at vedkommende har vært inhabil og at det har hatt betydning for utfallet. For en tredjepart er det ikke alltid lett i praksis å oppdage inhabiliteten og også påberope seg ugyldighet for et vedtak, sier han.
For styret er det viktig at man protokollerer og dokumenterer det som har vært diskutert i styremøtet og hva som har blitt vektlagt. Dersom styret ikke er beslutningsdyktig, må man bringe saken opp til generalforsamlingen.

Andre regler i aksjelova, men som ikke er habilitetsspørsmål

I en selskapsrettslig sammenheng, er det også andre regler som har til hensikt å sikre at selskapets interesser blir ivaretatt.
Et styremedlem skal være uavhengig, men det er noe annet enn inhabilitet.
- Er de ikke uavhengige, er spørsmålet om de bør velges inn i styret i utgangspunktet. Vi har sett eksempler på styremedlemmer i offshoreselskap som har valgt å trekke seg fordi de også har en rolle i en bank som er med på restrukturering av selskapet. Da handler det ikke om inhabilitet, men at man ikke er uavhengige nok, sier Notø.
I aksjeloven er det også regler rundt myndighetsmisbruk.
- Det betyr blant annet at styret ikke må treffe beslutninger som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på bekostning av selskapet eller andre aksjeeiere, slik som for eksempel overføring av verdier. Dette er forbudt og kan utløse erstatningsansvar for styret, men har heller ikke noe med inhabilitet å gjøre.