Eksportkreditt Norge signerte nye låneavtaler til en verdi av 5,7 milliarder kroner i andre kvartal i år. Det er en firedobling sammenlignet med samme kvartal i fjor, da det ble signert avtaler for 1,4 milliarder, ifølge rapporten for andre kvartal.
I fjor ble det innført et nytt skipsfinanseringstilbud som gjør det mulig for norske kjøpere å finansiere fartøy ved verft i Norge, for bruk i norske farvann.
Responsen viser at ordningen er etterspurt og Eksportkreditt har så langt fått 33 slike søknader til en verdi av 8,9 milliarder kroner.
– Skipsfinansieringstilbudet skal i løpet av nåværende halvår evalueres av vår eier, Nærings- og fiskeridepartementet. Uavhengig av hva konklusjonen blir er det liten tvil om at tilbudet har medført at flere skip kan bygges i Norge fremfor ved utenlandske verft – helt i tråd med intensjonene. Både norske redere og vi som finansieringsinstitusjon ønsker å bidra til å skape og videreutvikle norske arbeidsplasser, og skipsfinanseringstilbudet gjør oss i stand til nettopp det, uttaler administrerende Otto Søberg i Norsk Eksportkreditt i en .
Søknadene gjelder ulike typer fartøy, med størst andel av brønnbåter, ferger og fiskebåter.

Les også:

Høyeste volum på fire år

I løpet av andre kvartal ble det utbetalt nye lån på 3,1 milliarder kroner – det høyeste volumet siden 2015.
Utbetaling av nye lån skjer når fartøyet leveres. De høye låneutbetalingene i andre kvartal stammer i hovedsak fra cruisefartøy som er overlevert i løpet av kvartalet.
Totalt fikk Eksportkreditt Norge 56 nye søknader om finansiering med et samlet volum på 64,4 milliarder kroner. Av disse kom 39 prosent fra små og mellomstore bedrifter. Det er en nedgang i antall, men økning i volum.
Enkelte store prosjekt innen energi og industri står for en betydelig andel av volumet, og disse segmentene økte i kvartalet til å utgjøre nær 90 prosent av søknadsbeløpet.
Fiskeri og havbruk lå om lag på samme nivå som i fjor, mens shipping gikk ned, både i volum og antall.

Store forskjeller

Prognosene for norsk økonomi er optimistiske, samtidig som uro i verdenshandelen gir usikkerhet for norsk eksportindustri.
– På segmentnivå erfarer vi store forskjeller mellom bedriftene. Enkelte selskap har god lønnsomhet, mens andre viktige leverandørbedrifter har betydelige utfordringer med lønnsomheten. Dette gjelder blant annet innen maritim leverandørindustri, heter det i .