Statoil skal bore mellom 25 og 30 letebrønner i år, opp fra 19 i fjor, og det er Barentshavet som gjelder, siden regjeringen igjen har stengt Lofoten og Vesterålen, sier Arne Sigve Nylund, Statoil konsernsjef for norsk sokkel.
Statoil skal bore mellom 25 og 30 letebrønner som operatør og partner i 2018, opp fra 19 i fjor. Det er en økning på mellom 32 og 58 prosent.
– Med dette viser vi at norsk sokkel er svært viktig for oss,
Han var på det årlige Solamøtet på mandag.

Mer i Barentshavet

Nylund sier at det endelige leteprogrammet forutsetter blant annet partnergodkjennelser og riggallokering, så det er vanskelig å si akkurat hvor alle letebrønnene vil være.
Men det som er klart, er at i Barentshavet planlegger Statoil å bore opptil fem egenopererte og én partneroperert brønn i år.
Nylund forteller at det er blitt betydelig billigere å bore letebrønner de siste par årene.
– I 2017 kostet det oss 200 millioner kroner per brønn. Det er en reduksjon på 40 prosent, sier Nylund.

Full gass i Barentshavet

I regjeringserklæringen står det: “Regjeringen vil (…) Ikke åpne for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede i henhold til petroleumsloven, i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2017-2021, og ikke iverksette petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten, Skagerak eller på Mørefeltene.”
Nylund er en av dem som i flere år har snakket om hvor viktig, og ikke minst tidskritisk, det er å åpne disse områdene.
– Vi har vært klare på at det fra et industrielt perspektiv er viktig å få tilgang til nytt areal for å få kompensert for fallende olje- og gassproduksjon i 2025, sier han.
– Jeg registrerer nå at regjeringsforhandlingene er over, og at det ligger i den at de ikke vil gå inn i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det betyr at vi må legge inn ytterligere innsats i andre områder.

– Positivt

Direktør i Oljedirektoratet Bente Nyland sier det er positivt at Statoil planlegger å bore flere brønner.
– Skal vi opprettholde det produksjonsnivået vi har så må vi ha leting. Statoil er det selskapet som har størst planer for leting i år, etterfulgt av Lundin og Aker BP.
I år ligger det an til at det skal bores tilsammen 36 letebrønner på norsk sokkel. Nyland sier at dette er høyt i et historisk perspektiv, men at problemet ligger i at funnene er så små.
– Det monner ikke. Derfor må vi ha høyere aktivitet og større bredde i letebrønnene. Vi må påregne at fire av fem brønner er tørre. Det er ikke noe problem å finne små funn som du kan få en tilleggskobling på, men det som er problemet er å finne nye selvstendige utbygginger.
– Etter 2025 er det ikke så mye igjen, og da må nye funn bli gjort for å fylle på og for å kunne opprettholde produksjonen av olje og gass.

Ingen store i fjor

I fjor var ingen av funnene store nok til at det kan bli til en egen utbygging, de må være del av en samlet utbyggingsløsning eller knyttes opp til eksisterende felt.
– Det var derfor vi var opptatt av at Johan Castberg ble en egen utbygging, sånn at de kan ta inn mindre funn senere.
Det er i Barentshavet det er størst mulighet for å finne noe stort, ifølge oljedirektøren. Men borekampanjen der i fjor ga få resultater.
Lundins Filicudi-funn i Barentshavet var det største funnet i fjor. Men ifølge Nyland er ikke dette funnet stort nok til en egen utbygging.
– Skal den bygges ut, må den ha venner, sier hun.
– Hvor store bør funnene være for at du er fornøyd. Er det en ny Johan Sverdrup som må til?
– Kanskje ikke en Johan Sverdrup, men jeg ville være veldig glad for en Johan Castberg. Det er funn i den størrelsen vi trenger, sier Nyland.