Nytt
Fleire drukningsulukker frå fritidsbåt
To drukningsdødsfall i september i Møre og Romsdal.
09.10.2019
NPK: To av dei tre personane som døydde som følgje av drukning i september, omkom i kantringsulukker med fritidsbåt.
Redningsselskapets drukningsstatistikk viser at 24 personar har omkomme som følgje av drukning i samband med bruk av fritidsbåt, inkludert kano/kajakk, i årets ni første månader.
To av drukningsdødsfalla i september skjedde i Møre og Romsdal. Ein latvisk fisketurist omkom då ein skjergardsjeep kantra utanfor Averøy. Dei tre andre om bord klarte å ta seg til land. I Halsa blei ein mann i 60-åra funnen omkommen etter at ein nabo oppdaga ein tom båt på eit vatn. Den tredje drukningsulykka skjedde i Finnmark, der ein mann blei funnet omkommen i sjøen i Honningsvåg.
To personar omkom etter at dei fall mellom land/brygge og båt.
– Kantring held fram med å prege drukningsbiletet. No når vi er midt i hummarsesongen har vi allereie sett ulykker der kantring har ført til større redningsaksjonar. Statens Havarikommisjons rapport frå 2018 viser at halvparten av dei omkomne i 2018 drukna etter at båten hadde kantra, eller etter at dei hadde falle over bord. I dei fleste tilfelle tok det lang tid, meir enn 45 minutt, før andre var klar over at dei var i nød. Nedkjøling har sannsynlegvis bidratt til at dei omkom, seier Tanja Krangnes, seksjonsleiar for fagområdet drukning i Redningsselskapet, i ei pressemelding.
– Ta på redningsvest, bruk klede som reduserer nedkjøling om du skulle hamne i vatnet og sørg for at du kan varsle om uhellet er ute. Mange liv kunne vore redda ved tidleg varsling, seier Krangnes.
– I kaldt vatn reagerer kroppen med kuldesjokk. Det betyr ukontrollert gisping og hyperventilering, noko som gjer at du kan svelge mykje vatn og drukne raskt.
- Å vite at kuldesjokket går over etter rundt eitt minutt er viktig. Då unngår du panikk, og kan bruke energien på å få kontroll på pusten og halde deg flytande. Så kan du leggje ein plan for korleis du skal berge deg sjølv, seier Krangnes.
Redningsselskapets drukningsstatistikk viser at 24 personar har omkomme som følgje av drukning i samband med bruk av fritidsbåt, inkludert kano/kajakk, i årets ni første månader.
To av drukningsdødsfalla i september skjedde i Møre og Romsdal. Ein latvisk fisketurist omkom då ein skjergardsjeep kantra utanfor Averøy. Dei tre andre om bord klarte å ta seg til land. I Halsa blei ein mann i 60-åra funnen omkommen etter at ein nabo oppdaga ein tom båt på eit vatn. Den tredje drukningsulykka skjedde i Finnmark, der ein mann blei funnet omkommen i sjøen i Honningsvåg.
19 omkomne i fjor
I heile fjor omkom 19 personar som følgje av drukning i samband med bruk av fritidsbåt, inkludert to ulykker med kano/kajakk. Størsteparten av drukningsulykkene har skjedd etter fall over bord eller kantring.To personar omkom etter at dei fall mellom land/brygge og båt.
– Kantring held fram med å prege drukningsbiletet. No når vi er midt i hummarsesongen har vi allereie sett ulykker der kantring har ført til større redningsaksjonar. Statens Havarikommisjons rapport frå 2018 viser at halvparten av dei omkomne i 2018 drukna etter at båten hadde kantra, eller etter at dei hadde falle over bord. I dei fleste tilfelle tok det lang tid, meir enn 45 minutt, før andre var klar over at dei var i nød. Nedkjøling har sannsynlegvis bidratt til at dei omkom, seier Tanja Krangnes, seksjonsleiar for fagområdet drukning i Redningsselskapet, i ei pressemelding.
– Ta på redningsvest, bruk klede som reduserer nedkjøling om du skulle hamne i vatnet og sørg for at du kan varsle om uhellet er ute. Mange liv kunne vore redda ved tidleg varsling, seier Krangnes.
Kuldesjokk
Krangnes oppfordrar også alle til å tenkje gjennom kva dei må gjere om dei hamnar i kaldt vatn.– I kaldt vatn reagerer kroppen med kuldesjokk. Det betyr ukontrollert gisping og hyperventilering, noko som gjer at du kan svelge mykje vatn og drukne raskt.
- Å vite at kuldesjokket går over etter rundt eitt minutt er viktig. Då unngår du panikk, og kan bruke energien på å få kontroll på pusten og halde deg flytande. Så kan du leggje ein plan for korleis du skal berge deg sjølv, seier Krangnes.
I kaldt vatn reagerer kroppen med kuldesjokk. Det betyr ukontrollert gisping og hyperventilering
Publisert: 09.10.2019 17:19
Sist oppdatert: 10.02.2021 14:41