I staden for å låne penger i banken, eller invitere aksjonærene til å skyte inn mer egenkapital, låner bedriftene direkte fra investorene i obligasjonsmarkedet.
- For Farstad Shipping har obligasjonslån blitt et viktig supplement til banksystemet, sier finansdirektør Torstein Stavseng i Farstad Shipping.
I nordvest er det offshorerederiene som har ledet an.
Daverande Havila Supply var først ute, og tok opp et obligasjonslån på 100 millioner kroner alt i 2001.
Men fart i sakene ble det først i 2005/2006, og siden har offshorerederiene i nordvest lånt over ni milliarder kroner i obligasjonsmarkedet. I dag har de seks offshorerederiene (se tabell) obligasjonslån på til sammen 7,2 milliarder kroner.

Store sprik i prisen

Det er store forskjeller i prisen offshorerederiene må betale for lån i obligasjonsmarkedet (se tabell), fra under seks prosent rente for Farstad Shipping, til nesten 12 prosent for det dyreste obligasjonslånet Havila Shipping har.
- I supplysystemet er Farstad etter min vurdering den mest solide norske utstederen (av obligasjonslån, red.merk), sier kredittanalytiker Pål Ringholm hos Swedbank First Securities.
Prisforskjellene speiler at selskapene har ulik risiko, historie og er i ulike faser.
Mens Farstad Shipping har en lang historie bak seg, har Havila Shipping måtte betale mer for å skaffe seg penger.
- Som et ungt selskap med et aggressivt nybyggingsprogram har lånene de har hatt historisk speilet risikoen, sier Ringholm.

Rikelig med penger

På den ene siden i obligasjonsmarkedet sitter låntagerne, typisk større selskap som skal låne mange millioner kroner. På den andre siden sitter investorene, bedrifter med penger å låne ut, som er på jakt etter bedre rente enn de kan få på innskudd i banken. Avtalen dem i mellom er et gjeldsbrev (en obligasjon), som mellom annet regulerer når lånet skal betales tilbake, og hva renten skal være.Mens børsnoterte selskap har hentet inn 11 milliarder kroner i ny egenkapital hittil i år, har bedriftene lånt over 114 milliarder i obligasjonsmarkedet, viser statistikken fraOslo Børs.
-Det er mye, mye penger utenom bankmarkedet, sier Stavseng.
Det er så mye penger tilgjenglig at Stavseng frykter det kan være for lett å få lån.
- Min påstand er at obligasjonsmarkedet kanskje gjør penger for lett tilgjenglig, fordi du ikke går gjennom et like profesjonelt kredittvurderingssystem som banksystemet, sier han.
I dag har selskapet to obligasjonlån, et på en milliard kroner, og et på 400 millioner kroner. Den samlede rentebærende gjelden (brutto) er like under ti milliarder kroner.

Høyere rente

Renten på obligasjonslån varierer med hvordan långiverne - obligasjonseierne - vurderer risikoen. Farstad er det rederiet som har fått de beste rentevilkårene (se tabell). For Farstad er ikke forskjellen til bankrenten urovekkende, mener Stavseng.- Renten er høyere, men ikke så mye høyere, sier han.
Ringholm hos Swedbank First Securities tror veksten i obligasjonsmarknaden kommer til å fortsette.
I Europa kommer fire av fem kroner som bedriftene finansierer seg med fra bankene. Resten kommer fra kapitalmarkedet, egenkapital eller obligasjoner. I USA er det omvendt, og Ringholm tror Europa er i ferd med å gå i amerikansk retning.
Han er ikke bekymret over trenden.
- Sett fra en bedrift med en viss størrelse, er det ikke nødvendigvis sunt at skjebnen til virksomheten er avhengig av det som skjer i kredittkomiteen i en bank, sier han.
Men obligasjonsmarkedet har en ulempe. Den som skal innfri et lån midt i en økonomisk krise, og samtidig er avhengig av å skaffe et nytt for å finansiere videre drift, kan fort oppdage at det kan bli tøft. Obligasjonsmarkedet er mer av og på enn lånemarkedet gjennom bankene.
- Kapitalmarkedet er i sum mer nervøst enn banksjefen, sier Ringholm.