Christian Lie, seniorstrateg og ansvarlig for markedssyn i Danske Bank i Norge, tror ikke på noe snarlig fall i aksjemarkedene.
- Vi tror at verdensøkonomien kan fortsette den positive veksten også neste år og at aksjemarkedene fortsetter oppgangen, selv om man trolig vil få lavere avkastning enn man har hatt siste to-tre årene. Men det er viktig at renter og inflasjon ikke stiger, derfor er det sentralbankene som nå utgjør den største risikoen, sier han.
Han presenterte utsiktene på et seminar i Ålesund tidligere i uka.

Fantastisk utvikling siste årene i aksjemarkedene

- Det er ingen tvil om at vi har hatt en fantastisk avkastning i aksjemarkedene siste åtte årene og der hovedindeksen på Oslo Børs har steget 142 prosent, tilsvarende 11,7 prosent i snitt pr. år. Dersom vi har flaks og hovedindeksen går ut med oppgang også i år, vil det være det sjette strake året på rad - noe som ikke har skjedd siden hovedindeksen ble etablert i 1983.
Også Standard & Poor-indeksen har steget ni år på rad. Siste åtte årene har oppgangen vært 187 prosent, med en gjennomsnittlig avkastning på 14 prosent årlig.
- Mange advarer mot at vi nå går mot slutten av et bullmarked med oppgang i aksjemarkedet - og i stedet går inn i et bearmarked med nedgang. Men ingen har en glasskule og det er i prinsippet umulig å spå nøyaktig når vendepunktet kommer, sier Lie.

Hva kjennetegner tiden før det snur kraftig i aksjemarkedene?

Hva kjennetegner månedene før et bearmarked (som betegner et marked med fall på minst 20 prosent)? Dette har Goldman Sachs sett på og der de har kokt det ned til fem faktorer som de mener har en predikativ verdi, ifølge Lie:
1)

Arbeidsledighetsraten i USA

. Den er nå 4,1 prosent.
- I forkant av en nedtur tenderer arbeidsledigheten til å være svært lav, og kan til og med være fallende. Det er den nå, og typisk vil aksjemarkedet kunne snu før arbeidsledigheten stiger igjen. Det betyr at det blinker et rødt lys når man ser på dette forholdet, påpeker han.
2)

Inflasjon.

Kjerneinflasjonen i USA er nå bare 1,33 prosent. Målsetningen er 2 prosent.
- De fleste sentralbankene styrer pengepolitikken ut i fra et inflasjonsmål. Når inflasjonen stiger over målsetningen, begynner de å heve rentene, noe finansmarkedene ikke er glade i dersom rentene stiger mye. Lav inflasjon gjelder nå over hele verden, også i Europa og framvoksende markeder. Dette betyr at det fortsatt blinker grønt lys når vi ser på dette momentet, sier Lie.
3)

Rentekurven.

Er rentekurven flat eller invertert med hensyn på renteforskjellene mellom 10 årig statsrente og 3. mnd.renter?
- Dersom renteforskjellen mellom statsobligasjoner med lang og kort løpetid nærmer seg null, har dette historisk vært et faresignal for dårligere økonomiske tider. Ofte vil korte renter stige når det forventes at sentralbankene vil heve rentene, mens de lange ikke stiger like mye fordi investorene tror dette vil dempe veksten fram i tid. Rentekurven i USA har definitivt blitt flatere, men den er langt fra helt flat eller invertert, som tilsier at korte renter er høyere enn de lange. Derfor blinker det gult nå, sier han.
4)

ISM-indeksen

. Denne baserer seg på amerikanske innkjøpssjefers forventninger til utsiktene og baserer seg på ordreinngang, ansettelser, prisutvikling på produktene etc. Den er nå på 58,7, noe som betyr høye forventninger.
- Denne indeksen har historisk vært en god pekepinn på hvor veksten i amerikansk økonomi er på vei. Den har historisk ikke vært mye høyere enn 60, og sannsynligheten for at den kan falle tilbake, har økt. Dermed blinker det rødt, sier han.
5)

Verdsettelser av aksjer,

mer bestemt P/E-forholdet (price/earnings).
- Såkalt syklisk justert P/E for amerikanske aksjer er nå på over 30. Dette indikerer at aksjene er friskt priset og at også denne faktoren blinker rødt. Samtidig er det viktig å påpeke at høy prising i seg selv ikke betyr fallende aksjemarked (bearmarked), men det gir en større nedside dersom markedene snur, sier Lie.
Med andre ord tenderer høy verdsettelse til å kunne forsterke nedturen når de økonomiske forholdene forverres.

Avgjørende at rentene holder seg lave

Oppsummert betyr de ovenfornevnte faktorene at der er flere faresignal i markedene.
- Men det som nå er avgjørende, er at inflasjonen og rentene holder seg lave. Det sies at rentene ikke har vært så lave på 5000 år, og dette har vært med på å flytte aksjemarkedene oppover. Det gjør det mindre interessant for investorer å kjøpe obligasjoner, de putter heller pengene inn i aksjemarkedene. De har ikke noen alternativ.
Veksten i verdensøkonomien er også passe sterk til å generere god inntjening for selskapene, og den er ikke for sterk slik at prisveksten akselerer og utløser en kraftig pengepolitisk reaksjon.
- Vi har hatt den beste framgangen i verdensøkonomien på ti år, og der oppgangen også har vært den mest synkroniserte når det gjelder alle økonomier. Neste år vil vi få det laveste antallet land noensinne med negativ vekst, påpeker han.

Forbrukere og investeringer i bedriftene fyrer opp økonomien

Framgangen drives både av god kjøpekraft blant forbrukere og av et høyt nivå av investeringer i bedriftene, noe som fyrer verdensøkonomien på alle sylindre.
- For inneværende år går vi mot det beste året med hensyn på selskapsinntjening globalt siden 2010, og dette gir boost i aksjemarkedene.
Selv om prisingen av aksjene har blitt dyrere, der P/E for globale aksjer ikke har vært så høy siden 2004, mener Lie at det ikke betyr at en videre oppgang ikke vil skje.
- Historien etter 2004 viser at man kan få god avkastning i aksjemarkedet selv med en så høy P/E som det var den gang. De ti påfølgende årene steg den globale aksjeindeksen med 128 prosent. Men høy verdsettelse gir en lavere buffer mot negative nyheter og sjokk i aksjemarkedene, noe som betyr at det er en større nedside når markedene faller, understreker han.

Faren er overraskelser fra sentralbankene

Sentralbankene i både USA og Europa har kjøpt massive mengder obligasjoner etter finanskrisa for å stimulere økonomiene. Med vekstnormalisering ønsker sentralbankene nå å avrunde disse tiltakene gradvis.
- De vil nå tilføre mindre likviditet inn i markedene enn før og redusere stimulansen. Dette vil kunne skape negative ringvirkninger. Den viktigste risikoen for aksjemarkedene framover vil derfor være dersom sentralbankene overrasker markedene og at rentene stiger mer enn ønskelig, sier Lie.